- Eg har endeleg fått meg ny pc, og er glad for det. Pcen funkar kjempebra. Digg. Snart får eg internett også.
- Vi skal kanskje spele inn ei heil plate med Yellowstone. Det kan bli veldig kult. Også mykje arbeid, sjølvsagt.
- Etter at eg er ferdig med mitt essay om Kelsos - som btw kjem til å gå svært fort og gæli, ser det ut til - skal eg etter planen skrive ein artikkel om den nye dåpsliturgien.
- Eg kjempar mykje med Bibelsyn. Det er slitsomt og lærerikt og utviklande. Sånn...i utgangspunktet er Bibelen Guds Ord. Der talar Gud. Men kva med dei tekstane som er uklare og som ser ut til å stå i spenning med kvarandre? Kvar finn ein Guds tanke og tale i dei? Det er litt av spørsmålet. Suuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuukk. Difor må eg studere meir.
- Eg er overtydd om at skaparane av Metroid Fusion har sett mykje på Aliens då dei laga spelet. Det er mange, mange element der som er klin like:
a. Base på ein aude planet: SR388/LV-426.
b. Menneska på basen - som er til forveksling lik - er døde, drept av ein framand livsform som "host"-ar i menneska.
c. Eit team sendast inn med firepower for å redde overlevande og undersøke/utrydde livsforma.
d. Ein datamaskin kan registrere livssignal inne i basen. (Til og med med blinkande prikkar).
e. Eigentleg står det eit selskap bak, (The federation/Weyland-Yutani Corporation) som ynskjer å utnytte livsforma til militære formål og difor vil innhente eksemplar frå planeten. Men dette får ikkje helten vite før langt ute i handlinga.
f. Sjølvsagt er dette nyttelaust, for livsforma er så sterk og dødeleg at om han kjem fri frå planeten, vil han ta over/øydeleggje alt liv i universet. Dette veit helten.
g. Etter å ha sett i gang eksplosjonen av planeten, spring helten til romskipet sitt...som er borte. Men akkurat i rett tid dukkar det opp att (thanks to Bishop/Adam og dyrevenene). Helten slepp unna.
h. Og ja...gløymte eg å seie at helten er ei kvinne? (Ripley/Samus Aran).
Ja, sjølvsagt har eg runda spelet no. Må vere eitt av dei beste nintendospela eg har prøvd. Veldig kult :)
Friday, November 28, 2008
Tuesday, November 25, 2008
Hei
- Takk for kommentarar, de som har skrive.
- Rusmiddel er kjipe greier som folk bør halde seg unna. Det er no mi meining.
- www.jaellernei.wordpress.com inneheld no mitt essay om Montanismen, om nokon skulle vere interesserte.
- No skriv eg om Origenes og Kelsos. Det er også spennande.
- Bandøving i kveld, skal bli gøy.
- Nokre bibelvers til slutt:
Han var ringeaktet, forlatt av mennesker,
en smertenes mann, vel kjent med sykdom,
en foraktet mann som ingen ville se på,
vi regnet ham ikke for noe.
4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg,
og våre smerter bar han.
Vi trodde han var blitt rammet,
slått av Gud og plaget.
5 Men han ble såret for våre overtredelser
og knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,
ved hans sår har vi fått legedom.
6 Vi fór alle vill som sauer,
vi vendte oss hver sin vei.
Men skylden som vi alle hadde,
lot Herren ramme ham.
- Elles lite på hjarta. Sånn går nu dagan.
- Jo, litt til. Eg har tenkt litt. Det finst eit blad som heiter illustrert vitenskap. Ein kamerat i klassa mi på barneskulen i Vrådal brukte å tulle med å seie at det eigentleg burde heitt "Illustrert lidenskap". Hehe, vi tykte det var ganske gøy å tulle sånn, for vi forstod eigentleg ikkje kva "lidenskap" var.
Så...kva er lidenskap. La oss sjekke ei ordliste:
1 mektig følelse el. stemning; intens erotisk følelse; glød kaste seg inn i arbeidet med l- / hennes l- skremte ham
2 brennende interesse ha en l- for gamle ting
Lidenskap, ja. Ei svært god bok som eg skreiv om her på bloggen for nokre år sidan heiter "A passion for truth". Skrive av Alister McGrath. Eg skulle ynskje eg hadde meir av denne passion'en, det skulle eg verkeleg. Av og til er han der sterkare enn andre gonger. Lidenskapen for å forkynne, dele bodskapen, gjere det gode og det rette. Av og til er eg litt meir...lei av det. Så...kva har du passion for, eller kva skulle du evt. ynskje at du hadde det for?
Det er eit interessant spørsmål, tykkjer eg. Og no skal eg sitere Rick Warren her. For då eg smuglas i boka hans på bokhandelen i Boston for nokre veker sidan, så poengterte han nettopp det, at det å lokalisere sin passion er nyttig for å vite kva din gjerning i livet skal vere. På sett og vis også kva Gud ynskjer at du skal gjere i livet. For min del kjem min passion i så fall nærast det å lese, skrive, undervise, opplære - på ulike livsområde. ...trur eg. Eg har meir teoretisk passion enn praktisk passion :) Nokre bibelvers til:
- 4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. 5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. (1 Kor 12)
- 14 Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide: 15 En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han. (Matt 25)
- 28 Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. 29 For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke. (Kol 1)
- Og til slutt eit lysteleg sitat som ikkje står i Bibelen, men som ein gjerne kan seie er i tråd med grunntankar i Bibelen likevel:
Anyone who says he can see through women is missing a lot. (Groucho Marx) :)
- Rusmiddel er kjipe greier som folk bør halde seg unna. Det er no mi meining.
- www.jaellernei.wordpress.com inneheld no mitt essay om Montanismen, om nokon skulle vere interesserte.
- No skriv eg om Origenes og Kelsos. Det er også spennande.
- Bandøving i kveld, skal bli gøy.
- Nokre bibelvers til slutt:
Han var ringeaktet, forlatt av mennesker,
en smertenes mann, vel kjent med sykdom,
en foraktet mann som ingen ville se på,
vi regnet ham ikke for noe.
4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg,
og våre smerter bar han.
Vi trodde han var blitt rammet,
slått av Gud og plaget.
5 Men han ble såret for våre overtredelser
og knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,
ved hans sår har vi fått legedom.
6 Vi fór alle vill som sauer,
vi vendte oss hver sin vei.
Men skylden som vi alle hadde,
lot Herren ramme ham.
- Elles lite på hjarta. Sånn går nu dagan.
- Jo, litt til. Eg har tenkt litt. Det finst eit blad som heiter illustrert vitenskap. Ein kamerat i klassa mi på barneskulen i Vrådal brukte å tulle med å seie at det eigentleg burde heitt "Illustrert lidenskap". Hehe, vi tykte det var ganske gøy å tulle sånn, for vi forstod eigentleg ikkje kva "lidenskap" var.
Så...kva er lidenskap. La oss sjekke ei ordliste:
1 mektig følelse el. stemning; intens erotisk følelse; glød kaste seg inn i arbeidet med l- / hennes l- skremte ham
2 brennende interesse ha en l- for gamle ting
Lidenskap, ja. Ei svært god bok som eg skreiv om her på bloggen for nokre år sidan heiter "A passion for truth". Skrive av Alister McGrath. Eg skulle ynskje eg hadde meir av denne passion'en, det skulle eg verkeleg. Av og til er han der sterkare enn andre gonger. Lidenskapen for å forkynne, dele bodskapen, gjere det gode og det rette. Av og til er eg litt meir...lei av det. Så...kva har du passion for, eller kva skulle du evt. ynskje at du hadde det for?
Det er eit interessant spørsmål, tykkjer eg. Og no skal eg sitere Rick Warren her. For då eg smuglas i boka hans på bokhandelen i Boston for nokre veker sidan, så poengterte han nettopp det, at det å lokalisere sin passion er nyttig for å vite kva din gjerning i livet skal vere. På sett og vis også kva Gud ynskjer at du skal gjere i livet. For min del kjem min passion i så fall nærast det å lese, skrive, undervise, opplære - på ulike livsområde. ...trur eg. Eg har meir teoretisk passion enn praktisk passion :) Nokre bibelvers til:
- 4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. 5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. (1 Kor 12)
- 14 Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide: 15 En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han. (Matt 25)
- 28 Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. 29 For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke. (Kol 1)
- Og til slutt eit lysteleg sitat som ikkje står i Bibelen, men som ein gjerne kan seie er i tråd med grunntankar i Bibelen likevel:
Anyone who says he can see through women is missing a lot. (Groucho Marx) :)
Sunday, November 23, 2008
Lookin' for to fill that God-shaped hole
Legendarisk. Legendarisk.
- Vi var på gudsteneste i Vågsbygd. Eg var trøytt, men vart då også litt oppbygd. Og eg fekk nattverd.
- Vi såg ein film.
- Vi gjekk tur.
- Vi diskuterte det antropiske prinsippet. Markus bidro med konstruktiv kritikk. Gjev det meining å tale om at naturkonstantane kunne vore annleis? Vi diskuterte om under som Gud står bak er i strid med naturlover, set til side naturlovene eller evt. skjer i samsvar med naturlover. Vi diskuterte om elegansen og enkelheten i matematiske/fysiske lover er eit argument for Guds skapargjerning. Vi var ein del usamde, og litt samde. Men inspirerande var det likevel.
- Vi leika gøymsel. Edmund er herleg (i alle fall når han ikkje er overtrøytt og gretten.) Born er så tillitsfulle og umiddelbare.
- Eg har lært mykje om det å ha småborn. Mykje arbeid, altså!
- Tog til Oslo i morgon.
Denne gongen er verkeleg videoen FULLSTENDIG irrelevant. Men songen likar eg. U2 ville lage ei festplate, men endte med ei hangover-plate. Nice likevel. Her kjem teksten også.
Looking for to save my save my soul
Looking in the places where no flowers grow
Looking for to fill that God shaped hole
Mother... mother sucking rock and roll, mother...
Holy dunc, spacejunk coming in for the splash
(Been around back... been around front)
Wh-wh-white dopes on punk s-staring into the flash
(Been around back... been around front)
Looking for the baby Jesus under the trash
(Been around back... been around front)
Mother... mother sucking rock and roll, mother...
Bubble popping, to the rock and... rock and... rock and roll, mother...
Mother... mother... mother...
Mother... mother... mother...
Mother... am I still your son
You know I've waited for so long to hear you say so
Mother... you left and made me someone
Now I'm still a child, no one tells me no
Looking for a sound that's going drown out the world
(Been around back... been around front)
Looking for the father of my two little girls
(Been around back... been around front)
Got the swing, got the sway, got my straw in lemonade
(Been around back... been around front)
Still looking for the face I had before the world was made
(Been around back... been around front)
Friday, November 21, 2008
WE-ARE-SO-BEAUTIFUL-WHEN-WE-SLEEP
- Til de som har skrive kommentarar, takk! Skal sjekke ut songen, Belck. Det kan bli spennande, BÖC har eg høyrt fint lite på. Sånn for the record: For ein del år tilbake skreiv eg ein mail til musikkmeldar i Vårt Land, Olav Solvang. Eg spurte han litt om kva han tenkte om å høyre på ikkje-kristen musikk. Han svarte noko slikt som at han tykte det var ok, men at dersom tekstane var dårlege, ville han ikkje gjere det. Til dømes, sa han, hadde han ein gong kjøpt ei plate av BÖC, den hadde han bytta bort (!) på grunn av dårlege tekstar :) Hehe, litt humor.
- Til kontroversen mellom Kathrine og...eh..."platonven" (Eg veit jo kven det er no. Det er ein fin fyr.) Så...skal eg ikkje blande meg inn meir enn dette: Eit forskingsprosjekt har nyleg vorte gjennomført i USA, der ulike grupper vart gjeve faglitteratur og skjønnlitteratur. Resultatet av prosjektet var at dei gruppene som hadde lest skjønnlitteratur hadde gjennomgått langt større personleg utvikling enn dei som hadde lest faglitteratur. Interessant, svært interessant.
- Eg fekk låne-pc av MPX. Dei gløymte å legge ved straumkabel. Eg fekk straumkabel. Eg starta pc'en. Skjermen var øydelagt. Utruleg.
- God øving med Magnifive i går. Det blir gøy med konsert, ja!
- Eg er på tampen av oppgåva om montanismen. Ho blir lagt ut på den andre bloggen snart.
- Lang og hyggeleg diskusjon med Espen og....sorry, eg kjem ikkje på namna dykkar. Men hyggelege folk. Tema: Evolusjon, kreasjonisme og bibeltolking. Svært interessant, sjølvsagt. Og litt vanskeleg.
- Eg har skrive bokmelding av "Skaparkoden" av Skarsaune. Vil de lese? "Jaaa, sa dei." Ok, scroll til the bottom.
- Til Kristiansand i helga. Yes.
- Why did the chicken go across the road?
To get to the other side
I'm still waiting for the punchline
Why can't I get to the other side?
I'm still waiting for the punchline.
- Yep, her er bokmeldinga:
Skaperkoden. Har moderne naturvitenskap knekket den?
Oskar Skarsaune
Avenir Forlag
2008
217 s.
173 kr.
Oskar Skarsaune er kyrkjehistorieprofessor med allsidige teologiske interesser. Ei av desse interessene er forholdet mellom tru og vitskap. Denne boka bér altså tittelen ”Skaperkoden”, og er delt opp i fire kapittel. Eg skal kort gjere greie for innhaldet i kapitla, samstundes som eg her og der kjem med nokre kommentarar til stoffet. Mot slutten av bokmeldinga skal eg kome med nokre meir generelle synspunkt om boka.
Det fyrste kapittelet er kalla ”Livets gåte – har Darwin knekket koden?” Kapittelet dreier seg om forholdet mellom kristendom og evolusjonsteori, og gjev ei kort og grei innføring i korleis kristne har vurdert evolusjonsteorien frå og med det tidspunktet han vart publisert av Darwin i 1859. Skarsaune peikar på at mange kristne har vore positivt innstilte. Såleis ser vi at også MF-professorane Ole Hallesby og I. P. Seierstad var opne for teistisk evolusjon, med eit syn for Guds handling som grensar mot ID. Skarsaune kritiserer ID, fyrst og fremst for å fremje eit forskingsprogram som fungerer stoppande for vitskapen, og som plasserer Guds gjerning i dei hola som naturvitskapen enno ikkje har klart å forklare.
I eit avsnitt litt seinare går Skarsaune inn på Paleys Urmakar-argument. Det springande punktet er på sett og vis: Var vår type menneskeleg liv mogleg, sannsynleg eller til og med ”forutbestemt” allereie i byrjinga – i miksen av elementærpartiklar og energikvantar etter Big Bang? Forskarar er usamde på dette punktet. Eg tykkjer Skarsaunes konklusjon på dette punktet er noko overraskande. Han fylgjer den ikkje-kristne teisten Paul Davies’ hypotese om at det finst hittil ukjende ”sjølv-organiseringslover”, og at desse er ansvarlege for skapinga av liv og informasjon. Det er ein interessant hypotese, men så vidt eg veit finst det ikkje noko som helst vitskapleg prov for han.
Det neste kapittelet går eit hakk bakover i universets historie. Skarsaunes heltar Stephen Hawking og Roger Penrose står her i sentrum. Vi får ei kort og grei innføring i moderne kosmologisk fysikk, dvs. vitskap om korleis universet har oppstått, utvikla seg etc. Skarsaune gjev også ei innføring i problematikken rundt fininnstillinga av universet. Innanfor religionsfilosofisk designargumentasjon er dette eit av dei mest brukte argumenta, har eg inntrykk av. Og personleg tykkjer eg argumentet er ganske overtydande.
Ein annan problematikk Skarsaune drøftar på ein – etter mi meining – svært god måte, er spørsmålet om Gud som opphav/årsak til universet. Er dette ein god forklaringshypotese? Kven kjem ”bak” Gud og har skapt Han? Skarsaunes svar er å sjå på Gud meir som opphav enn kausal årsak. Gud er ein personleg skapar, og han er ”urværen” som alle ting får sin væren frå. Skarsaune seier at ein med dette svarar på kvifor universet i det heile teke eksisterer. Her byggjer Skarsaune på m. a. Thomas Aquinas og Anselm, og ein merkar at dette er stoff han har peiling på. Ein god analogi Skarsaune elles brukar, er at Gud er meir som ein forfattar av eit drama enn som ein deltakar i dramaet. Guds skapande og opphaldande gjerning i verda forblir dermed usynleg og vitskapleg uerkjennbar for oss. Men så vidt eg ser, seier Skarsaune lite om kva denne gjerninga reint konkret består i utover at han finn stad. Skarsaune fryktar vel naturleg nok for å tråkke i salaten til fysikarar og biologar. Litt kjem han likevel attende til dette seinare i boka, når han talar om Gud som ein handlande person med vilje, kjensler, lidenskapar etc.
Det tredje kapittelet handlar om mennesket. Skarsaune gjev god kritikk av Dawkins mekanistiske og litt naive verdsbilete. Dette verdsbiletet får ikkje minst eit stort sjølvreferanseproblem: Dersom alt er determinert, og vi ikkje har fri vilje, korleis kan ein då stole på sine eigne sansar og sine eigne tankar? Dei er jo berre resultat av tilfeldige kollisjonar mellom atom. Skarsaune fylgjer på med ei god innføring i problematikken rundt mind/body problemet. Til slutt i kapittelet kjem ei drøfting av ”Evolusjon, menneskesyn og etikk”. Drøftinga går kort sagt ut på at evolusjonen ”lærer” mennesket å elske sin neste og hate sin fiende, men at Bibelen, og Jesus, lærer oss også å elske vår fiende. Eit lite punkt som ein her kan rette fokus mot: Skarsaune seier at fleire kyrkjefedrar tolka Gen 1-3 som eit ”summarium” av menneskehistoria. Men ”naturlegvis” handlar det også om noko som skjedde i byrjinga, seier Skarsaune. Vel, i denne konteksten – når det er tale om evolusjon, arvesynd og moral – er den førre setninga slett ikkje så opplagt. Eg skulle ynskje Skarsaune ville gått meir inn på korleis ein kan sameine ei klassisk forståing av Gen 1-3 med det han skriv om evolusjon.
Kapittel 4 er eit flott kapittel om forholdet mellom kyrkja og naturvitskapen. Eg las kapittelet nøye, og lærte mykje eg ikkje visste frå før. Kapitlet underminerer grundig myten om at kristne generelt sett har vore fiendar av naturvitskapleg utvikling. Fasiten er snarare omvendt: Kristne – i alle fall dei som var utdanna – aksepterte og jamvel oppfordra til naturvitskapleg forsking. Skarsaune går også grundig inn på astronomiens historie, og dette var verkeleg interessant lesing. Han viser at det geosentriske verdsbiletet slett ikkje vart fylgt i oldtid og middelalder på grunn av Bibelen, men i staden fordi dette såg ut til kunne forklare observasjonar best.
Alt i alt er Skaperkoden ei bok som er eigna for å gje solid kunnskap og innsikt i mange ulike temaområde. Eg anbefaler henne gjerne til interesserte, det vere seg kristne eller ikkje-kristne. Den einaste innvendinga eg har er at boka unngår nokre vanskelege problemstillingar, ikkje minst spørsmålet om korleis bibeltekstar skal bli forstått og (ny)tolka i ljos av vitskaplege landevinningar, særleg innanfor biologi. Men dette er naturlegvis ei legitim temaavgrensing Skarsaune har valt.
Meldt av Hallvard N. Jørgensen
Sånn...til slutt: Eg såg litt på TV her om dagen, så såg eg ein episode av IT-gjengen (eng. IT-crowd). Veldig morosamt! Her er eit par linkar:
http://www.youtube.com/watch?v=BBuo41qYOgw
http://www.youtube.com/watch?v=T5IBJaLU3v4
- Til kontroversen mellom Kathrine og...eh..."platonven" (Eg veit jo kven det er no. Det er ein fin fyr.) Så...skal eg ikkje blande meg inn meir enn dette: Eit forskingsprosjekt har nyleg vorte gjennomført i USA, der ulike grupper vart gjeve faglitteratur og skjønnlitteratur. Resultatet av prosjektet var at dei gruppene som hadde lest skjønnlitteratur hadde gjennomgått langt større personleg utvikling enn dei som hadde lest faglitteratur. Interessant, svært interessant.
- Eg fekk låne-pc av MPX. Dei gløymte å legge ved straumkabel. Eg fekk straumkabel. Eg starta pc'en. Skjermen var øydelagt. Utruleg.
- God øving med Magnifive i går. Det blir gøy med konsert, ja!
- Eg er på tampen av oppgåva om montanismen. Ho blir lagt ut på den andre bloggen snart.
- Lang og hyggeleg diskusjon med Espen og....sorry, eg kjem ikkje på namna dykkar. Men hyggelege folk. Tema: Evolusjon, kreasjonisme og bibeltolking. Svært interessant, sjølvsagt. Og litt vanskeleg.
- Eg har skrive bokmelding av "Skaparkoden" av Skarsaune. Vil de lese? "Jaaa, sa dei." Ok, scroll til the bottom.
- Til Kristiansand i helga. Yes.
- Why did the chicken go across the road?
To get to the other side
I'm still waiting for the punchline
Why can't I get to the other side?
I'm still waiting for the punchline.
- Yep, her er bokmeldinga:
Skaperkoden. Har moderne naturvitenskap knekket den?
Oskar Skarsaune
Avenir Forlag
2008
217 s.
173 kr.
Oskar Skarsaune er kyrkjehistorieprofessor med allsidige teologiske interesser. Ei av desse interessene er forholdet mellom tru og vitskap. Denne boka bér altså tittelen ”Skaperkoden”, og er delt opp i fire kapittel. Eg skal kort gjere greie for innhaldet i kapitla, samstundes som eg her og der kjem med nokre kommentarar til stoffet. Mot slutten av bokmeldinga skal eg kome med nokre meir generelle synspunkt om boka.
Det fyrste kapittelet er kalla ”Livets gåte – har Darwin knekket koden?” Kapittelet dreier seg om forholdet mellom kristendom og evolusjonsteori, og gjev ei kort og grei innføring i korleis kristne har vurdert evolusjonsteorien frå og med det tidspunktet han vart publisert av Darwin i 1859. Skarsaune peikar på at mange kristne har vore positivt innstilte. Såleis ser vi at også MF-professorane Ole Hallesby og I. P. Seierstad var opne for teistisk evolusjon, med eit syn for Guds handling som grensar mot ID. Skarsaune kritiserer ID, fyrst og fremst for å fremje eit forskingsprogram som fungerer stoppande for vitskapen, og som plasserer Guds gjerning i dei hola som naturvitskapen enno ikkje har klart å forklare.
I eit avsnitt litt seinare går Skarsaune inn på Paleys Urmakar-argument. Det springande punktet er på sett og vis: Var vår type menneskeleg liv mogleg, sannsynleg eller til og med ”forutbestemt” allereie i byrjinga – i miksen av elementærpartiklar og energikvantar etter Big Bang? Forskarar er usamde på dette punktet. Eg tykkjer Skarsaunes konklusjon på dette punktet er noko overraskande. Han fylgjer den ikkje-kristne teisten Paul Davies’ hypotese om at det finst hittil ukjende ”sjølv-organiseringslover”, og at desse er ansvarlege for skapinga av liv og informasjon. Det er ein interessant hypotese, men så vidt eg veit finst det ikkje noko som helst vitskapleg prov for han.
Det neste kapittelet går eit hakk bakover i universets historie. Skarsaunes heltar Stephen Hawking og Roger Penrose står her i sentrum. Vi får ei kort og grei innføring i moderne kosmologisk fysikk, dvs. vitskap om korleis universet har oppstått, utvikla seg etc. Skarsaune gjev også ei innføring i problematikken rundt fininnstillinga av universet. Innanfor religionsfilosofisk designargumentasjon er dette eit av dei mest brukte argumenta, har eg inntrykk av. Og personleg tykkjer eg argumentet er ganske overtydande.
Ein annan problematikk Skarsaune drøftar på ein – etter mi meining – svært god måte, er spørsmålet om Gud som opphav/årsak til universet. Er dette ein god forklaringshypotese? Kven kjem ”bak” Gud og har skapt Han? Skarsaunes svar er å sjå på Gud meir som opphav enn kausal årsak. Gud er ein personleg skapar, og han er ”urværen” som alle ting får sin væren frå. Skarsaune seier at ein med dette svarar på kvifor universet i det heile teke eksisterer. Her byggjer Skarsaune på m. a. Thomas Aquinas og Anselm, og ein merkar at dette er stoff han har peiling på. Ein god analogi Skarsaune elles brukar, er at Gud er meir som ein forfattar av eit drama enn som ein deltakar i dramaet. Guds skapande og opphaldande gjerning i verda forblir dermed usynleg og vitskapleg uerkjennbar for oss. Men så vidt eg ser, seier Skarsaune lite om kva denne gjerninga reint konkret består i utover at han finn stad. Skarsaune fryktar vel naturleg nok for å tråkke i salaten til fysikarar og biologar. Litt kjem han likevel attende til dette seinare i boka, når han talar om Gud som ein handlande person med vilje, kjensler, lidenskapar etc.
Det tredje kapittelet handlar om mennesket. Skarsaune gjev god kritikk av Dawkins mekanistiske og litt naive verdsbilete. Dette verdsbiletet får ikkje minst eit stort sjølvreferanseproblem: Dersom alt er determinert, og vi ikkje har fri vilje, korleis kan ein då stole på sine eigne sansar og sine eigne tankar? Dei er jo berre resultat av tilfeldige kollisjonar mellom atom. Skarsaune fylgjer på med ei god innføring i problematikken rundt mind/body problemet. Til slutt i kapittelet kjem ei drøfting av ”Evolusjon, menneskesyn og etikk”. Drøftinga går kort sagt ut på at evolusjonen ”lærer” mennesket å elske sin neste og hate sin fiende, men at Bibelen, og Jesus, lærer oss også å elske vår fiende. Eit lite punkt som ein her kan rette fokus mot: Skarsaune seier at fleire kyrkjefedrar tolka Gen 1-3 som eit ”summarium” av menneskehistoria. Men ”naturlegvis” handlar det også om noko som skjedde i byrjinga, seier Skarsaune. Vel, i denne konteksten – når det er tale om evolusjon, arvesynd og moral – er den førre setninga slett ikkje så opplagt. Eg skulle ynskje Skarsaune ville gått meir inn på korleis ein kan sameine ei klassisk forståing av Gen 1-3 med det han skriv om evolusjon.
Kapittel 4 er eit flott kapittel om forholdet mellom kyrkja og naturvitskapen. Eg las kapittelet nøye, og lærte mykje eg ikkje visste frå før. Kapitlet underminerer grundig myten om at kristne generelt sett har vore fiendar av naturvitskapleg utvikling. Fasiten er snarare omvendt: Kristne – i alle fall dei som var utdanna – aksepterte og jamvel oppfordra til naturvitskapleg forsking. Skarsaune går også grundig inn på astronomiens historie, og dette var verkeleg interessant lesing. Han viser at det geosentriske verdsbiletet slett ikkje vart fylgt i oldtid og middelalder på grunn av Bibelen, men i staden fordi dette såg ut til kunne forklare observasjonar best.
Alt i alt er Skaperkoden ei bok som er eigna for å gje solid kunnskap og innsikt i mange ulike temaområde. Eg anbefaler henne gjerne til interesserte, det vere seg kristne eller ikkje-kristne. Den einaste innvendinga eg har er at boka unngår nokre vanskelege problemstillingar, ikkje minst spørsmålet om korleis bibeltekstar skal bli forstått og (ny)tolka i ljos av vitskaplege landevinningar, særleg innanfor biologi. Men dette er naturlegvis ei legitim temaavgrensing Skarsaune har valt.
Meldt av Hallvard N. Jørgensen
Sånn...til slutt: Eg såg litt på TV her om dagen, så såg eg ein episode av IT-gjengen (eng. IT-crowd). Veldig morosamt! Her er eit par linkar:
http://www.youtube.com/watch?v=BBuo41qYOgw
http://www.youtube.com/watch?v=T5IBJaLU3v4
Tuesday, November 18, 2008
Hehehe
No måtte eg le. Eg fekk jo denne kommentaren (no offence, Kathrine :) )
"Her er det tydeligvis noen som har gått på Fjellhaug. Klokhet og visdom er hypotetiske konstruksjoner (de betyr vel egentlig det samme?) som rettferdiggjør lekfolket sitt valg om å ikke ta høyere utdanning! Jeg har pratet med pensjonister som skal være kloke/vise, og et stort flertall av disse menneskene røyker! Bli et hode og ikke et ben Hallvard, ben har vi nok av i Norge. Hilsen en Platonvenn"
Ok, kven er du, ven av Platon? (Eller evt. platonikar som er ven av meg)
Til de andre som har skrive kommentarar:
Katrine: Kva skjer 3. desember?
Kathrine: Pepperkaker kan vi lage på joleverkstad. Eg er også med på å gå på skøyter på ..ehh...Valle Hovin, trur eg det er. Var ikkje du med der i fjor også? Joda. Vi kan få med fleire også.
Ingrid: Flott, som om eg skulle sagt det sjølv.
Meir eg gler meg til i livet mitt, in no particular order:
- Treffe Ak, Markus og Edmund att. Godtgodtgodt.
- Spele Metroid Fusion i ein del timar i joleferien. Aahhhh... Lagringsfunksjonen fungerer ikkje, så eg må la spelet vere på heile tida dersom eg skal runde spelet.
- Gå ein lang (ski-)tur i skogen i Vrådal. Det beste trur eg må vere...å sjå på naturen. Og så er det heiiilt stille. Berre ei og anna snøfille som dett frå eit furutre. Lyden av ski mot sno, stavar som stakar.
- Bli ferdig med oppgåva om Montanismen. Så eg kan byrje på ei ny om Origenes :P
- Sjå Body of lies på kino, kanskje med Erik. Er du med? Vi skulle jo sjekke ut den nye kinoen på Grünerløkka.
- Få øvd inn Work med Magnifive. Er det ikkje vidunderleg når det er ein meiningssyntese mellom tekst og melodi og artist [meaning: myself]?
- Få litt meir variasjon i livet mitt. Sove, ete, lese, skrive makes Hallvard a dull boy.
- Nyttårsfeiring i Vrådal. Tenk berre på middagen til Olaug :D i lag med gode vener.
- Meir kroppskontakt. I'm just being honest. Oh - Oo. I'm just being honest.
- Å få halde fleire foredrag. Det er så meiningsfylt å kunne lære folk ting, og sjå at dei er interessert. Få respons, lære noko sjølv. Etc.
- Å få vekse med Gud. Sånn i livet. Som min ven Torgeir sa: Kristendom som funkar. Kjære Gud, la det skje.
- Å vekse som menneske, ved å ha gode og djupe samtalar med menneske. Off, skulle ynskje det var meir av det i livet mitt. Men ein del av det er det sjølvsagt.
Takk.
"Her er det tydeligvis noen som har gått på Fjellhaug. Klokhet og visdom er hypotetiske konstruksjoner (de betyr vel egentlig det samme?) som rettferdiggjør lekfolket sitt valg om å ikke ta høyere utdanning! Jeg har pratet med pensjonister som skal være kloke/vise, og et stort flertall av disse menneskene røyker! Bli et hode og ikke et ben Hallvard, ben har vi nok av i Norge. Hilsen en Platonvenn"
Ok, kven er du, ven av Platon? (Eller evt. platonikar som er ven av meg)
Til de andre som har skrive kommentarar:
Katrine: Kva skjer 3. desember?
Kathrine: Pepperkaker kan vi lage på joleverkstad. Eg er også med på å gå på skøyter på ..ehh...Valle Hovin, trur eg det er. Var ikkje du med der i fjor også? Joda. Vi kan få med fleire også.
Ingrid: Flott, som om eg skulle sagt det sjølv.
Meir eg gler meg til i livet mitt, in no particular order:
- Treffe Ak, Markus og Edmund att. Godtgodtgodt.
- Spele Metroid Fusion i ein del timar i joleferien. Aahhhh... Lagringsfunksjonen fungerer ikkje, så eg må la spelet vere på heile tida dersom eg skal runde spelet.
- Gå ein lang (ski-)tur i skogen i Vrådal. Det beste trur eg må vere...å sjå på naturen. Og så er det heiiilt stille. Berre ei og anna snøfille som dett frå eit furutre. Lyden av ski mot sno, stavar som stakar.
- Bli ferdig med oppgåva om Montanismen. Så eg kan byrje på ei ny om Origenes :P
- Sjå Body of lies på kino, kanskje med Erik. Er du med? Vi skulle jo sjekke ut den nye kinoen på Grünerløkka.
- Få øvd inn Work med Magnifive. Er det ikkje vidunderleg når det er ein meiningssyntese mellom tekst og melodi og artist [meaning: myself]?
- Få litt meir variasjon i livet mitt. Sove, ete, lese, skrive makes Hallvard a dull boy.
- Nyttårsfeiring i Vrådal. Tenk berre på middagen til Olaug :D i lag med gode vener.
- Meir kroppskontakt. I'm just being honest. Oh - Oo. I'm just being honest.
- Å få halde fleire foredrag. Det er så meiningsfylt å kunne lære folk ting, og sjå at dei er interessert. Få respons, lære noko sjølv. Etc.
- Å få vekse med Gud. Sånn i livet. Som min ven Torgeir sa: Kristendom som funkar. Kjære Gud, la det skje.
- Å vekse som menneske, ved å ha gode og djupe samtalar med menneske. Off, skulle ynskje det var meir av det i livet mitt. Men ein del av det er det sjølvsagt.
Takk.
Monday, November 17, 2008
Friday, November 14, 2008
Burning my candle
Red anm: Takk for kommentar på dette innlegget, Kathrine. Lovely! Eg tenker...at eg er samd i at berre kunnskap nok ikkje automatisk gjer vis og klok. Men kunnskap kombinert med røynsle er veldig bra.
Til Katrine og Roger: Takk så mykje for kommentarar. Ja, biletet var fint :) Som Andreas, min bror, ville sagt: "Nice ass!" (Om du ikkje skjønte denne interne vitsen...så...vel. eh)
Man, have you ever really wondered...
Like, why we here? What the meanin' to all of this?
[Chorus: Big Boi]
Sometimes life can keep you down, with your face all in the dirt
(HALL-LE-LU-JAH)
Now if you feel that left behind, need to get up and go to church
(HALL-LE-LU-JAH)
Ooooh, ooooh, ooooh, ooooh, ooooh, ooooh, ooooh, ooooh
(HALL-LE-LU-JAH)
Ooooh, ooooh, ooooh, ooooh..
(HALL-LE, LU-JAH)
[Verse One: Big Boi]
Big, slide into the mode, time to drop a load
My life is goin downhill like some cardboard in the snow
My bank account is froze, and I
don't think that I can get out this hole
Feels like the figure four leglock
Like the jury went away and then they came back deadlocked
I can't move, I can't eat, I can't even breathe
Can't even buy a decent sack without the stems and the seeds
No trees, no P's to ease the stress of everyday livin
But homeless people gotta suck it up wherever they livin'
The unforgiven or the unwillin', live a life of sinnin'
And expect to be as pure as an infant in the beginnin'
[Interlude]
But what about repentin'?
What about the tension?
What about you eating dinner in the devil's kitchen?
But what about repentin'?
What about committing the same sin
over and over again and again and again..
[Hook - singers]
Why are we here? Huh? Huh? Huh?
Please tell me - what are we for?
[Verse Two: Big Boi]
Life, is nothin but a dream, so peaceful and serene
Unless you're bein' evil then you on the devil's team
Why perceive what you want to believe
But soon you'll have to sow those bad seeds
Please, any man can ask, to get a pass
or a cleansing of sin to grant another chance
Perhaps another glance of the light at the end of the tunnel
Talk to the coach and break out the huddle
Whatever should you fumble your rebuttal should be subtle
'Cause he who lives in the upper room is never gullible
As you survey the syllables and sentences
The question that I'm merely tryin' to pose is as simple as me sayin'
Så...eg har tenkt - og det er grunnen til at postar denne vidunderlege songen - at...vel. Vi er mange som slit med kristenlivet, ikkje sant? Lese Bibelen, be til Gud, avstand til Gud, tvil. Osb. Man! It ain't easy. Eg har tenkt at slike periodar, dei må kome, og vi kan vekse på dei. Relasjonar er dynamiske, ikkje sant, det er noko av det som kjenneteiknar ein levandre relasjon med Gud. Det er ikkje statisk. Her gjeld: SILENCE=DEATH. Men til poenget: Kva skal ein gjere om ein har ein sløv periode med Gud? Svar: Berre halde fram å leve med Gud i vanlege rutinar: Be ditt Fader Vår, gå på møte, les i din Bibel jamnleg. Poenget mitt: Så lenge du gjer det, vil forholdet ta seg opp att før eller seinare. (Mental note: Ikkje som om gudsforholdet nokon gong er borte. Det er det jo ikkje så lenge vi lever med Gud og trur på nåden. Men: Gud vil jo at vi skal vekse i trua på han, bere meir frukt, ha eit djupare og rikare liv med Han. Det er det eg talar om.)
Lemme elaborate: Ein god ven av meg fortalte fylgjande: Han hadde kjærast. Det var fint. Men så gjekk forholdet litt ned. Det frika venen min ut litt. "Oi, tenk om det blir så dårleg resten av forholdet vårt", liksom. Og litt sånn "Nei, dette går i dass". Hehe. Men ja. Poenget var: Det gjekk litt tid - og dei heldt saman - og så gjekk det betre att, ikkje sant. Dei gode stundene kom attende, og - NB! - relasjonen vart styrka. Dei hadde ridd av ein storm. Og den neste gongen ein storm kom, tok venen min det med ro. "Dette ordnar seg. Vi ordnar dette. Og dei gode periodane kjem til å kome attende så lenge vi held saman i respekt og kjærleik."
No trur du kanskje eg skal avsløre kven venen min er? Hehe, "dårlig idé!" Men ja. Lange tradisjonar i den kristne kyrkja for å samanlikne forholdet mellom kristne og Gud med forholdet mellom mann og kvinne. Det er mange likskapstrekk.
- Er heime. På Dalen. Kjetils bursdag i morgon.
- Høyr på dette: Eg fekk låne-pc av MPX. I posten. Eg opna pakka. Pcen mangla: Straumforsyning!! "Hello...? Anybody home...?" Det synest som om MPX ikkje "er heilt med på lasset", for å sitere mamma. Følg med for neste kapittel...
- Nokon som har forslag til song Magnifive kan spele, så set eg pris på det.
- Dei fleste som er innom bloggen min, skriv nok ikkje kommentar. Men det hadde jo vore kult om nokon fleire ville gjere det.
- Skal Hallvard (prøve på å) skrive Ph. D. avhandling?
Pro:
a. Eg har lyst.
b. Eg kjem til å bli visare og klokare.
c. Eg lærer spesifikt om NT og oldkyrkja.
d. Eg blir utrusta til teneste. Undervisning, leiing, forkynning etc.
e. Eg slepp å gjere det seinare.
f. Inngangsbillett til høgskulejobb.
g. Eg kan studere i utlandet.
h. Det kan vere ein måte å utvikle meg sjølv på - nå eit viktig mål, liksom.
i. Eg får undervist.
j. Eg får ein del pengar for det.
k. Eg kan vere litt til i Oslo med gode vener.
Contra
a. Det er tre år med lesing og skriving...lang tid.
b. Det kan opplevast mindre meiningsfylt enn field work.
c. Det kan vere litt einsamt arbeid.
d. Kjem ikkje på fleire.
e. Jo, forresten...hm. Eg blir - til ein viss grad - ståande "på stedet hvil" i livet mitt. Kanskje.
"Ja, Herre, vis oss din vei..."
- Denne songen er i hovudet. Som vanleg: Videoen er ganske tilfeldig.
Denne har eg også tenkt på. Vidunderleg song. Men: Ole Børuds versjon er faktisk betre!
Til Katrine og Roger: Takk så mykje for kommentarar. Ja, biletet var fint :) Som Andreas, min bror, ville sagt: "Nice ass!" (Om du ikkje skjønte denne interne vitsen...så...vel. eh)
Man, have you ever really wondered...
Like, why we here? What the meanin' to all of this?
[Chorus: Big Boi]
Sometimes life can keep you down, with your face all in the dirt
(HALL-LE-LU-JAH)
Now if you feel that left behind, need to get up and go to church
(HALL-LE-LU-JAH)
Ooooh, ooooh, ooooh, ooooh, ooooh, ooooh, ooooh, ooooh
(HALL-LE-LU-JAH)
Ooooh, ooooh, ooooh, ooooh..
(HALL-LE, LU-JAH)
[Verse One: Big Boi]
Big, slide into the mode, time to drop a load
My life is goin downhill like some cardboard in the snow
My bank account is froze, and I
don't think that I can get out this hole
Feels like the figure four leglock
Like the jury went away and then they came back deadlocked
I can't move, I can't eat, I can't even breathe
Can't even buy a decent sack without the stems and the seeds
No trees, no P's to ease the stress of everyday livin
But homeless people gotta suck it up wherever they livin'
The unforgiven or the unwillin', live a life of sinnin'
And expect to be as pure as an infant in the beginnin'
[Interlude]
But what about repentin'?
What about the tension?
What about you eating dinner in the devil's kitchen?
But what about repentin'?
What about committing the same sin
over and over again and again and again..
[Hook - singers]
Why are we here? Huh? Huh? Huh?
Please tell me - what are we for?
[Verse Two: Big Boi]
Life, is nothin but a dream, so peaceful and serene
Unless you're bein' evil then you on the devil's team
Why perceive what you want to believe
But soon you'll have to sow those bad seeds
Please, any man can ask, to get a pass
or a cleansing of sin to grant another chance
Perhaps another glance of the light at the end of the tunnel
Talk to the coach and break out the huddle
Whatever should you fumble your rebuttal should be subtle
'Cause he who lives in the upper room is never gullible
As you survey the syllables and sentences
The question that I'm merely tryin' to pose is as simple as me sayin'
Så...eg har tenkt - og det er grunnen til at postar denne vidunderlege songen - at...vel. Vi er mange som slit med kristenlivet, ikkje sant? Lese Bibelen, be til Gud, avstand til Gud, tvil. Osb. Man! It ain't easy. Eg har tenkt at slike periodar, dei må kome, og vi kan vekse på dei. Relasjonar er dynamiske, ikkje sant, det er noko av det som kjenneteiknar ein levandre relasjon med Gud. Det er ikkje statisk. Her gjeld: SILENCE=DEATH. Men til poenget: Kva skal ein gjere om ein har ein sløv periode med Gud? Svar: Berre halde fram å leve med Gud i vanlege rutinar: Be ditt Fader Vår, gå på møte, les i din Bibel jamnleg. Poenget mitt: Så lenge du gjer det, vil forholdet ta seg opp att før eller seinare. (Mental note: Ikkje som om gudsforholdet nokon gong er borte. Det er det jo ikkje så lenge vi lever med Gud og trur på nåden. Men: Gud vil jo at vi skal vekse i trua på han, bere meir frukt, ha eit djupare og rikare liv med Han. Det er det eg talar om.)
Lemme elaborate: Ein god ven av meg fortalte fylgjande: Han hadde kjærast. Det var fint. Men så gjekk forholdet litt ned. Det frika venen min ut litt. "Oi, tenk om det blir så dårleg resten av forholdet vårt", liksom. Og litt sånn "Nei, dette går i dass". Hehe. Men ja. Poenget var: Det gjekk litt tid - og dei heldt saman - og så gjekk det betre att, ikkje sant. Dei gode stundene kom attende, og - NB! - relasjonen vart styrka. Dei hadde ridd av ein storm. Og den neste gongen ein storm kom, tok venen min det med ro. "Dette ordnar seg. Vi ordnar dette. Og dei gode periodane kjem til å kome attende så lenge vi held saman i respekt og kjærleik."
No trur du kanskje eg skal avsløre kven venen min er? Hehe, "dårlig idé!" Men ja. Lange tradisjonar i den kristne kyrkja for å samanlikne forholdet mellom kristne og Gud med forholdet mellom mann og kvinne. Det er mange likskapstrekk.
- Er heime. På Dalen. Kjetils bursdag i morgon.
- Høyr på dette: Eg fekk låne-pc av MPX. I posten. Eg opna pakka. Pcen mangla: Straumforsyning!! "Hello...? Anybody home...?" Det synest som om MPX ikkje "er heilt med på lasset", for å sitere mamma. Følg med for neste kapittel...
- Nokon som har forslag til song Magnifive kan spele, så set eg pris på det.
- Dei fleste som er innom bloggen min, skriv nok ikkje kommentar. Men det hadde jo vore kult om nokon fleire ville gjere det.
- Skal Hallvard (prøve på å) skrive Ph. D. avhandling?
Pro:
a. Eg har lyst.
b. Eg kjem til å bli visare og klokare.
c. Eg lærer spesifikt om NT og oldkyrkja.
d. Eg blir utrusta til teneste. Undervisning, leiing, forkynning etc.
e. Eg slepp å gjere det seinare.
f. Inngangsbillett til høgskulejobb.
g. Eg kan studere i utlandet.
h. Det kan vere ein måte å utvikle meg sjølv på - nå eit viktig mål, liksom.
i. Eg får undervist.
j. Eg får ein del pengar for det.
k. Eg kan vere litt til i Oslo med gode vener.
Contra
a. Det er tre år med lesing og skriving...lang tid.
b. Det kan opplevast mindre meiningsfylt enn field work.
c. Det kan vere litt einsamt arbeid.
d. Kjem ikkje på fleire.
e. Jo, forresten...hm. Eg blir - til ein viss grad - ståande "på stedet hvil" i livet mitt. Kanskje.
"Ja, Herre, vis oss din vei..."
- Denne songen er i hovudet. Som vanleg: Videoen er ganske tilfeldig.
Denne har eg også tenkt på. Vidunderleg song. Men: Ole Børuds versjon er faktisk betre!
Wednesday, November 12, 2008
Ja
Takk for kommentar, Katrine. Det var jammen overraskande å høyre. Så har eg eit spørsmål til deg også: Kva heiter gata du bur i i København, eigentleg? Berre lurar.
Tuesday, November 11, 2008
Gratulerer med sigeren!
-Til Maren: Gratulerer så mykje. Då må eg finne ein artig premie til deg. Om det går litt tid, er det berre å purre.
(De som deltok i konkurransen min i sumar og ikkje har fått premie, er ikkje gløymt. Eg ventar på pc frå MPX, og når eg får det, blir det fart på sakene.)
-Til Kathrine: Synd...du vinn sikkert neste gong. Takk for interessen :)
-Andreas: Ooohh...men du kan få premie når du vil, det er berre å seie frå.
-Elles: MPX har gjeve meg svar no. Eg får låne-pc. Jaaaajaaaa. Betre enn ingen pc, det er sikkert.
-Elles: Eg har no fått gjort noko eg lenge har tenkt at eg skulle gjere: Setje meg inn i montanismen, kva dei meinte, og kvifor dei var så problematiske for kyrkja. Det har vore interessant.
-Elles: Eg har funne ut at det er deilig å la andre vite at:
-Eg har ofte ikkje så veldig godt humør sidan eg ofte har dårleg eller varierande samvit. Men framtidsprognosen ser optimistisk ut.
-Eg er ikkje særleg kul, sjølv om det kan sjå slik ut på overflaten. Eg er rimeleg traust. Og på mange måtar litt umoden, på andre er eg svært moden.
-Heller ikkje alltid så flink til å slappe av med folk, sjølv om eg ofte ynskjer at eg var det. Eg likar ikkje å vere åleine.
-Eg kan kjenne meg litt aggressiv/trist til tider - den fyrstnemnde kjensla fryktar eg, den andre er eg mest lei av.
-Eg kan ha smånevrotiske tendensar, dvs. ein for sterk rigiditet i moralspørsmål. Eg veit ikkje om Gud krev det av meg. Det er problemet.
-Eg er flink til å 'safe' - av og til på grensa til feighet. Eg fryktar at dette kjem til å lamme meg frå å få det meste ut av livet.
Yep. Det var nokre av mine dårlege sider. Eg har også gode sider. Men dei kan eg skrive om ein annan gong.
Så til slutt: Ein vidunderleg dialog frå ein av mine fordums favorittfilmar. Heldig som eg er, pugga eg mange av replikkane. Difor kjem her ein dialog om kaosteori. Eg tek han med her i framhaldet av det førre avsnittet, for å understreke eit poeng: Alt heng saman med alt.
MALCOLM
You see? The tyrannosaur doesn't obey set patterns or
park schedules. It's the essence of Chaos.
ELLIE
I'm still not clear on Chaos.
MALCOLM
It simply deals with unpredictability in complex
systems. It's only principle is the Butterfly Effect.
A butterfly can flap its wings in Peking and in Central
Park you get rain instead of sunshine.
Ellie gestures with her hand to show this information has gone
right over her head.
MALCOLM
I made a fly by, I go too fast.
Looking out of the opposite window, Grant sees movement at the
far end of a field. He sits bolt upright, trying to get a better look.
Malcolm, looking for another example - -
MALCOLM (cont'd)
(points to the glass of water)
Here. Give me your glass of water.
He dips his hand into the glass of water. He takes Ellie's hand
in his own.
MALCOLM (cont'd)
Make like hieroglyphics. Now watch the way the drop of
water falls on your hand.
He flicks his fingers and a drop falls on the back of Ellie's
hand.
MALCOLM (cont'd)
Ready? Freeze your hand. Now I'm going to do the same
thing from the exact same place. Which way is the drop
going to roll off?
(or)
Which way will the drop roll? Over which finger? Or
down your thumb? Or to the other side?
ELLIE
Uh - - thumb!
(or)
The same way.
MALCOLM
It changed. Why?
(or)
Okay, back over your wrist.
(then)
Because and here is the principle of tiny variations - -
the orientations of the hairs - -
ELLIE
Alan, listen to this.
MALCOLM
- - on your hand, the amount of blood distending in your
vessels, imperfections in the skin - -
ELLIE
Oh, imperfections?
MALCOLM
Microscopic - - never repeat, and vastly affect the
outcome. That's what?
ELLIE
Unpredictability....
MALCOLM
And even if we haven't seen it yet, I'm quite sure it's
going on in this park right now.
There's definitely something out in that field, and Grant has to
see it.
He jerks on the door handle and opens his door a few inches. He
looks outside towards freedom, then looks around to is anybody's
watching him.
Malcolm lowers his voice, becoming more seductive now.
MALCOLM (cont'd)
Life's a lot like that, isn't it? You meet someone by
chance you'll never meet again, and the course of your
whole future changes. It's dynamic - - its exciting - -
I think.
Grant throws the door open and bolts out of the moving car.
MALCOLM (cont'd)
There, there see?! I'm right again!
ELLIE
Alan?
MALCOLM
No one could have predicted Dr. Grant would suddenly
jump out of a moving vehicle!
ELLIE
Alan?
She jumps out too and follows him into the field.
MALCOLM
There's another example!
IN THE FRONT CAR,
TIM
Hey! I want to go with them!
IN THE REAR CAR,
MALCOLM
See? Here I am now, by myself, talking to myself - -
that's Chaos Theory! What the hell am I doing here?
I'm the only one who knows what's going on, etc, etc....
(De som deltok i konkurransen min i sumar og ikkje har fått premie, er ikkje gløymt. Eg ventar på pc frå MPX, og når eg får det, blir det fart på sakene.)
-Til Kathrine: Synd...du vinn sikkert neste gong. Takk for interessen :)
-Andreas: Ooohh...men du kan få premie når du vil, det er berre å seie frå.
-Elles: MPX har gjeve meg svar no. Eg får låne-pc. Jaaaajaaaa. Betre enn ingen pc, det er sikkert.
-Elles: Eg har no fått gjort noko eg lenge har tenkt at eg skulle gjere: Setje meg inn i montanismen, kva dei meinte, og kvifor dei var så problematiske for kyrkja. Det har vore interessant.
-Elles: Eg har funne ut at det er deilig å la andre vite at:
-Eg har ofte ikkje så veldig godt humør sidan eg ofte har dårleg eller varierande samvit. Men framtidsprognosen ser optimistisk ut.
-Eg er ikkje særleg kul, sjølv om det kan sjå slik ut på overflaten. Eg er rimeleg traust. Og på mange måtar litt umoden, på andre er eg svært moden.
-Heller ikkje alltid så flink til å slappe av med folk, sjølv om eg ofte ynskjer at eg var det. Eg likar ikkje å vere åleine.
-Eg kan kjenne meg litt aggressiv/trist til tider - den fyrstnemnde kjensla fryktar eg, den andre er eg mest lei av.
-Eg kan ha smånevrotiske tendensar, dvs. ein for sterk rigiditet i moralspørsmål. Eg veit ikkje om Gud krev det av meg. Det er problemet.
-Eg er flink til å 'safe' - av og til på grensa til feighet. Eg fryktar at dette kjem til å lamme meg frå å få det meste ut av livet.
Yep. Det var nokre av mine dårlege sider. Eg har også gode sider. Men dei kan eg skrive om ein annan gong.
Så til slutt: Ein vidunderleg dialog frå ein av mine fordums favorittfilmar. Heldig som eg er, pugga eg mange av replikkane. Difor kjem her ein dialog om kaosteori. Eg tek han med her i framhaldet av det førre avsnittet, for å understreke eit poeng: Alt heng saman med alt.
MALCOLM
You see? The tyrannosaur doesn't obey set patterns or
park schedules. It's the essence of Chaos.
ELLIE
I'm still not clear on Chaos.
MALCOLM
It simply deals with unpredictability in complex
systems. It's only principle is the Butterfly Effect.
A butterfly can flap its wings in Peking and in Central
Park you get rain instead of sunshine.
Ellie gestures with her hand to show this information has gone
right over her head.
MALCOLM
I made a fly by, I go too fast.
Looking out of the opposite window, Grant sees movement at the
far end of a field. He sits bolt upright, trying to get a better look.
Malcolm, looking for another example - -
MALCOLM (cont'd)
(points to the glass of water)
Here. Give me your glass of water.
He dips his hand into the glass of water. He takes Ellie's hand
in his own.
MALCOLM (cont'd)
Make like hieroglyphics. Now watch the way the drop of
water falls on your hand.
He flicks his fingers and a drop falls on the back of Ellie's
hand.
MALCOLM (cont'd)
Ready? Freeze your hand. Now I'm going to do the same
thing from the exact same place. Which way is the drop
going to roll off?
(or)
Which way will the drop roll? Over which finger? Or
down your thumb? Or to the other side?
ELLIE
Uh - - thumb!
(or)
The same way.
MALCOLM
It changed. Why?
(or)
Okay, back over your wrist.
(then)
Because and here is the principle of tiny variations - -
the orientations of the hairs - -
ELLIE
Alan, listen to this.
MALCOLM
- - on your hand, the amount of blood distending in your
vessels, imperfections in the skin - -
ELLIE
Oh, imperfections?
MALCOLM
Microscopic - - never repeat, and vastly affect the
outcome. That's what?
ELLIE
Unpredictability....
MALCOLM
And even if we haven't seen it yet, I'm quite sure it's
going on in this park right now.
There's definitely something out in that field, and Grant has to
see it.
He jerks on the door handle and opens his door a few inches. He
looks outside towards freedom, then looks around to is anybody's
watching him.
Malcolm lowers his voice, becoming more seductive now.
MALCOLM (cont'd)
Life's a lot like that, isn't it? You meet someone by
chance you'll never meet again, and the course of your
whole future changes. It's dynamic - - its exciting - -
I think.
Grant throws the door open and bolts out of the moving car.
MALCOLM (cont'd)
There, there see?! I'm right again!
ELLIE
Alan?
MALCOLM
No one could have predicted Dr. Grant would suddenly
jump out of a moving vehicle!
ELLIE
Alan?
She jumps out too and follows him into the field.
MALCOLM
There's another example!
IN THE FRONT CAR,
TIM
Hey! I want to go with them!
IN THE REAR CAR,
MALCOLM
See? Here I am now, by myself, talking to myself - -
that's Chaos Theory! What the hell am I doing here?
I'm the only one who knows what's going on, etc, etc....
Monday, November 10, 2008
Konkurranse.
Ok, eg keier meg litt her i studiane. Må straks attende til å skrive meir om montanismen. Men fyrst...konkurranse! Premie til nr. 10 000.
Uganda
- Roger, Margareth og eg åt krokanis med sjokoladesaus. Ja, og så såg vi "The last king of Scotland". Ein interessant og lærerik film.
Her er ein link om noko som har skjedd i Uganda sidan:
http://www.christianitytoday.com/tc/2003/006/5.22.html
- Vil Hallvard få seg PC på denne sida av nyttår? MPX har svaret...eller evt. forbrukarrådet.
- Hjarteleg takk til Ingar og Kathrine for kommentarar. Det var koseleg å få. Ingar: Eg er litt samd, eg tenkte på det då eg skreiv det. Men pyttpytt, poenget kom vel klart fram. Om du les dette...skal vi øve på torsdag?
Kathrine: Takk for ein koseleg kommentar og oppmuntrande tilbakemelding :)
- Ein vidunderleg song om korleis ein son opplever ein far som har problem med alkohol. Ikkje at min far har nokon gong har hatt problem med det, altså :P Tenk, eg trudde lenge teksten sa "joke", men så var det "drug".
- SÅ: Magnifive skal til pers, etter planen. Har du forslag til coversong å spele? Det må vere ein song med driv, akseptabel eller til og med god tekst, og gjerne fleire stemmer. Kjør debatt!
Her er ein link om noko som har skjedd i Uganda sidan:
http://www.christianitytoday.com/tc/2003/006/5.22.html
- Vil Hallvard få seg PC på denne sida av nyttår? MPX har svaret...eller evt. forbrukarrådet.
- Hjarteleg takk til Ingar og Kathrine for kommentarar. Det var koseleg å få. Ingar: Eg er litt samd, eg tenkte på det då eg skreiv det. Men pyttpytt, poenget kom vel klart fram. Om du les dette...skal vi øve på torsdag?
Kathrine: Takk for ein koseleg kommentar og oppmuntrande tilbakemelding :)
- Ein vidunderleg song om korleis ein son opplever ein far som har problem med alkohol. Ikkje at min far har nokon gong har hatt problem med det, altså :P Tenk, eg trudde lenge teksten sa "joke", men så var det "drug".
- SÅ: Magnifive skal til pers, etter planen. Har du forslag til coversong å spele? Det må vere ein song med driv, akseptabel eller til og med god tekst, og gjerne fleire stemmer. Kjør debatt!
Saturday, November 8, 2008
Never named?
- Dette innlegget er litt på grensa til irrelevant. Les om du vil.
- Ei av dei beste kjenslene eg veit om, er når eg opplever mestring, og så at eg blir litt meir moden og trygg på meg sjølv. Det er litt som å få ein ekstra eigenskap i Zelda. Det er veldig digg.
- Eg såg James Bond. Eg tenkte medan eg sat der: "All the principal vices rolled up into one: Meet mr. Bond" Vel, den filmen er sanneleg eit teikn i tida.
- Så har eg sett meg inn i Forbrukarkjøpslova pga. pc'en min. MPX vil ikkje gje meg pc sjølv om dei etter mi meining ganske tydeleg er forplikta av lova til å gjere det. Vi får sjå korleis det går.
- Så har eg tenkt mykje - og lært. Eh...ja. Spør meg om du er interessert.
- Vonar det står bra til med deg.
- Ei av dei beste kjenslene eg veit om, er når eg opplever mestring, og så at eg blir litt meir moden og trygg på meg sjølv. Det er litt som å få ein ekstra eigenskap i Zelda. Det er veldig digg.
- Eg såg James Bond. Eg tenkte medan eg sat der: "All the principal vices rolled up into one: Meet mr. Bond" Vel, den filmen er sanneleg eit teikn i tida.
- Så har eg sett meg inn i Forbrukarkjøpslova pga. pc'en min. MPX vil ikkje gje meg pc sjølv om dei etter mi meining ganske tydeleg er forplikta av lova til å gjere det. Vi får sjå korleis det går.
- Så har eg tenkt mykje - og lært. Eh...ja. Spør meg om du er interessert.
- Vonar det står bra til med deg.
Friday, November 7, 2008
Thursday, November 6, 2008
Ok, denne:
http://www.bt.no/forbruker/article272735.ece
måtte jo berre leggast ut. Altså hadde eg rett, for dei som hugsar denne diskusjonen:
http://ja-nei.blogspot.com/2007/12/poker-pengar-lov-og-lov.html?showComment=1198923480000 .
Som de skjønar, har eg ikkje heilt sett meg inn i korleis ein lagar fine lenker her på blogspot. Men pyttpytt. Her kjem siste nytt:
- Roger, Jørund, Joakim - flotte folk! - og eg såg Gjøkeredet. Ein god og djup film som eg nok må sjå ein gong til saman med Kjetil for å få eit fullt utbytte av.
- Eg kjøpte meg ny pc den 16 sept. Glad og nøgd fekk eg han i posten, men han fungerte ikkje. Bummer. Så begynte farsen.
- Eg kontakta MPX. Så sa dei at eg skulle kontakte Acer.
- Det gjorde eg, og fekk beskjed om å reinstallere.
- Det gjorde eg, men problemet var der likevel.
- Så reinstallerte eg drivarar. Ingenting nytt.
- Eg kontakta Acer, dei sa eg måtte kontakte MPX om garanti.
- MPX sa at eg skulle sende maskina til Acer ved å bruke eit skjema i ein e-post.
- Skjemaet fungerte ikkje, eg måtte ringe til Acer og gje opplysningar manuelt.
- På skjemaet står det eksplisitt at defekt maskin skal sendast til Acers verkstad i Asker. Seinare fekk eg beskjed om at verkstaden er i Tranby.
- Etter innsending av maskin, venta og venta og venta eg.
- Etter fire veker kom maskina att. Eg tenkte "ok, maskina er her, greitt nok, no får eg setje i gang og bruke henne utan å klage."
- Eg tek fram maskina heime på hybelen. Guess what? Ho er ikkje fiksa!! Det er liksom...Wuuuut? :P
- Andreas tipsar meg om forbrukarkjøpslova, og der står det faktisk at eg som forbrukar kan velge å få nytt produkt med ein gong etter at ein mangel er oppdaga.
- Eg har no sendt mail til MPX, vist til paragraf 29, og sagt at eg vil ha ny pc. Dersom eg får det ganske raskt, skal eg vere nøgd.
- Elles: Mannskor i kveld, fyrste øving med ein gjeng med flotte karar. Blir bra.
http://www.bt.no/forbruker/article272735.ece
måtte jo berre leggast ut. Altså hadde eg rett, for dei som hugsar denne diskusjonen:
http://ja-nei.blogspot.com/2007/12/poker-pengar-lov-og-lov.html?showComment=1198923480000 .
Som de skjønar, har eg ikkje heilt sett meg inn i korleis ein lagar fine lenker her på blogspot. Men pyttpytt. Her kjem siste nytt:
- Roger, Jørund, Joakim - flotte folk! - og eg såg Gjøkeredet. Ein god og djup film som eg nok må sjå ein gong til saman med Kjetil for å få eit fullt utbytte av.
- Eg kjøpte meg ny pc den 16 sept. Glad og nøgd fekk eg han i posten, men han fungerte ikkje. Bummer. Så begynte farsen.
- Eg kontakta MPX. Så sa dei at eg skulle kontakte Acer.
- Det gjorde eg, og fekk beskjed om å reinstallere.
- Det gjorde eg, men problemet var der likevel.
- Så reinstallerte eg drivarar. Ingenting nytt.
- Eg kontakta Acer, dei sa eg måtte kontakte MPX om garanti.
- MPX sa at eg skulle sende maskina til Acer ved å bruke eit skjema i ein e-post.
- Skjemaet fungerte ikkje, eg måtte ringe til Acer og gje opplysningar manuelt.
- På skjemaet står det eksplisitt at defekt maskin skal sendast til Acers verkstad i Asker. Seinare fekk eg beskjed om at verkstaden er i Tranby.
- Etter innsending av maskin, venta og venta og venta eg.
- Etter fire veker kom maskina att. Eg tenkte "ok, maskina er her, greitt nok, no får eg setje i gang og bruke henne utan å klage."
- Eg tek fram maskina heime på hybelen. Guess what? Ho er ikkje fiksa!! Det er liksom...Wuuuut? :P
- Andreas tipsar meg om forbrukarkjøpslova, og der står det faktisk at eg som forbrukar kan velge å få nytt produkt med ein gong etter at ein mangel er oppdaga.
- Eg har no sendt mail til MPX, vist til paragraf 29, og sagt at eg vil ha ny pc. Dersom eg får det ganske raskt, skal eg vere nøgd.
- Elles: Mannskor i kveld, fyrste øving med ein gjeng med flotte karar. Blir bra.
Wednesday, November 5, 2008
Heiheihei
Ei lita pause innimellom mine studiar:
- Takk, Katrine, for kommentar. Skal prøve å skrive litt meir etter din smak i denne posten, då. Var forresten så vidt innom på bloggen din. Artig at du strikkar, det kunne eg eigentleg tenkt meg å prøve å gjere att, kanskje i joleferien. Er utruleg lenge sidan eg har prøvd det.
- Eg skriv om ortodoksi og heresi i oldkyrkja. Det er eit spennande tema. Arbeidet vil bli lagt ut på den andre bloggen etter kvart.
- Kathrine og SJ: Om de les dette: Gratulerer så mykje! Eg har jo gratulert dykk, men det er også artig å gratulere dykk på bloggen. De er bra for kvarandre. Ein refleksjon:
- Forelsking skrivast slik på engelsk: Possession.
1. ownership: the act or state of owning or holding something
"You can take possession of the house on Friday."
2. state of being controlled: the condition of being controlled by or appearing to be controlled by a supposed supernatural force or a strong emotion
- Nokre gonger kjenner eg meg ganske intellektuelt dum. Andre gonger kjenner eg meg sånn relativt oppegåande.
- Eg las i ei bok i USA. Der fløymer det over med sjølvhjelpsbøker, inspirasjonsbøker, suksessbøker etc. Vel. Mykje er ganske trivielt, anna er faktisk ganske interessant. Vi har ikkje så mange slike bøker i Noreg, det er eit felt som det manglar tydeleg forkynning på også. Anyways, eg las i ei bok om suksess. Spennande. Der stod det at suksess er 10% talent og 90 % hardt arbeid. Eg har tenkt ein del på det der, og eg trur at det for ein stor del er rett. Dvs. prosenttala er jo éin ting, og sjølvsagt er det mange faktorar i livet ein ikkje har kontroll over.
Men ja. Ein kan kanskje samanlikne det med Æsops fabel om haren og skjelpadda. Skjelpadda er slitaren, som arbeider jamnt og trutt. Haren, derimot, sløvar, og kjem ikkje så langt, sjølv om potensialet er der. Kva dersom haren hadde arbeidd jamnt og trutt? Vel, kanskje noko av poenget er at haren ikkje gjer dette, punktum. Altså...hm...at hardt arbeid er nødvendig for å oppnå suksess uansett.
- Så har eg tenkt ein del på det eg skreiv om lukke sist, i tilknyting til Into the wild. Spørsmål a: Er ein slik lukke oppnåeleg? Spørsmål b. Er ein slik lukke ynskjeleg? Eg er ikkje så heilt sikkert på om svaret er opplagt positivt på nokon av desse spørsmåla. Lukke er i alle høve eit biprodukt. Det er noko som oppstår - ikkje i det ein søker etter det - men i det ein søker etter eit anna, høgare gode. Skal vi sjå...korleis var det...
"Hvis du vil lykken eie, da flykter den fra dine veie
Men vil du lykken bringe den daler til deg på englevinge."
Det er eit poeng.
- Kva er så bra med familie? Vel. Eg las om Homer ein gong. Det handla om hans kvalitetar som familiefar. Som einkvar ungdom veit, kjem han til kort ofte. Han er egoistisk, dum, mishandlar Bart, kan svært lite om det Lisa driv på med, hjelper ikkje Marge med husarbeidet etc. etc. Men: Han ER der. Og dermed kjem han langt betre ut enn millionar av fedre kloden over. Familien ER der.
- Elles går livet på det jamne. Slik det kjem til å gjere det neste året.
- Takk, Katrine, for kommentar. Skal prøve å skrive litt meir etter din smak i denne posten, då. Var forresten så vidt innom på bloggen din. Artig at du strikkar, det kunne eg eigentleg tenkt meg å prøve å gjere att, kanskje i joleferien. Er utruleg lenge sidan eg har prøvd det.
- Eg skriv om ortodoksi og heresi i oldkyrkja. Det er eit spennande tema. Arbeidet vil bli lagt ut på den andre bloggen etter kvart.
- Kathrine og SJ: Om de les dette: Gratulerer så mykje! Eg har jo gratulert dykk, men det er også artig å gratulere dykk på bloggen. De er bra for kvarandre. Ein refleksjon:
- Forelsking skrivast slik på engelsk: Possession.
1. ownership: the act or state of owning or holding something
"You can take possession of the house on Friday."
2. state of being controlled: the condition of being controlled by or appearing to be controlled by a supposed supernatural force or a strong emotion
- Nokre gonger kjenner eg meg ganske intellektuelt dum. Andre gonger kjenner eg meg sånn relativt oppegåande.
- Eg las i ei bok i USA. Der fløymer det over med sjølvhjelpsbøker, inspirasjonsbøker, suksessbøker etc. Vel. Mykje er ganske trivielt, anna er faktisk ganske interessant. Vi har ikkje så mange slike bøker i Noreg, det er eit felt som det manglar tydeleg forkynning på også. Anyways, eg las i ei bok om suksess. Spennande. Der stod det at suksess er 10% talent og 90 % hardt arbeid. Eg har tenkt ein del på det der, og eg trur at det for ein stor del er rett. Dvs. prosenttala er jo éin ting, og sjølvsagt er det mange faktorar i livet ein ikkje har kontroll over.
Men ja. Ein kan kanskje samanlikne det med Æsops fabel om haren og skjelpadda. Skjelpadda er slitaren, som arbeider jamnt og trutt. Haren, derimot, sløvar, og kjem ikkje så langt, sjølv om potensialet er der. Kva dersom haren hadde arbeidd jamnt og trutt? Vel, kanskje noko av poenget er at haren ikkje gjer dette, punktum. Altså...hm...at hardt arbeid er nødvendig for å oppnå suksess uansett.
- Så har eg tenkt ein del på det eg skreiv om lukke sist, i tilknyting til Into the wild. Spørsmål a: Er ein slik lukke oppnåeleg? Spørsmål b. Er ein slik lukke ynskjeleg? Eg er ikkje så heilt sikkert på om svaret er opplagt positivt på nokon av desse spørsmåla. Lukke er i alle høve eit biprodukt. Det er noko som oppstår - ikkje i det ein søker etter det - men i det ein søker etter eit anna, høgare gode. Skal vi sjå...korleis var det...
"Hvis du vil lykken eie, da flykter den fra dine veie
Men vil du lykken bringe den daler til deg på englevinge."
Det er eit poeng.
- Kva er så bra med familie? Vel. Eg las om Homer ein gong. Det handla om hans kvalitetar som familiefar. Som einkvar ungdom veit, kjem han til kort ofte. Han er egoistisk, dum, mishandlar Bart, kan svært lite om det Lisa driv på med, hjelper ikkje Marge med husarbeidet etc. etc. Men: Han ER der. Og dermed kjem han langt betre ut enn millionar av fedre kloden over. Familien ER der.
- Elles går livet på det jamne. Slik det kjem til å gjere det neste året.
Monday, November 3, 2008
Hum?
"I believe life is a game,
that life is a cruel joke,
and that life is what happens when you’re alive
and that you might as well lie back and enjoy it."
Neil Postman
"I believe life is a gift,
that life has a purpose,
and that my life is kept in God's merciful hands
and that I might as well ask God what he wants me to do with it."
Hallvard N. Jørgensen
that life is a cruel joke,
and that life is what happens when you’re alive
and that you might as well lie back and enjoy it."
Neil Postman
"I believe life is a gift,
that life has a purpose,
and that my life is kept in God's merciful hands
and that I might as well ask God what he wants me to do with it."
Hallvard N. Jørgensen
Subscribe to:
Posts (Atom)