Yup.
I dag har eg vore...hm...på kontoret og skrive litt, hatt litt møter etc. Ja, kva skal vi seie. Eg har skrive ein kronikk om "vitskap som ideologi," så eg håpar eg kan få han på trykk. Det er spennande materie, kan ein seie. Eg kan knapt få anbefalt Cunninghams kapittel "Materialism's ghosts" nok for den som er interessert i apologetikk. Det er altså eit kapittel i Darwin's pious idea. Det kapittelet er "packed" med viktige og relevante tankar og sitat frå topplitteratur innanfor vitskap, vitskapsfilosofi og dels teologi. Yup, vi får sjå, då.
Ja, elles går det...litt planlegging for konfirmantleir og, uh, litt sånt. Eg har elles sett litt gjennom kva ABB sa til sitt forsvar i dag. Det var interessant stoff. Mange av argumenta hans reflekterer nokonlunde mainstream kulturkonservativ samfunnskritikk. OK, han overdriv her og der, poenget mitt er berre at han eigentleg ikkje er så heilt på jordet med argumenta sine. Men han er jo heilt "off the rails" i dei verkemidla han tek i bruk, sikkert fordi han har eit psykopatisk sinnelag, og fordi han også har lengta etter å bli noko "stort" i trass av at han hadde eit miserabelt og mislukka liv. Det synest som han har vore full av frustrasjon og nedbroten menneskelegheit på grunn av sin degenererande livsførsel, og at han har retta frustrasjonen og sinnet sitt over på den politiske venstresida. Velvel. Som eg har sagt før, trur eg ABB på eit pre-22. juli-tidspunkt hadde hatt godt av medmenneskeleg kontakt. Men no har livet hans blitt ein tragedie.
12 comments:
Hei Hallvard. Jeg leste også forklaringa hans, og det overraska meg hvor konsistent han er i argumentasjonen. Det som også overrasker er at det finnes en logikk bak handlingene hans også. Hvis han hadde lykkes med å rive høyblokka i regjeringskvartalet med bomben, har han sagt at han ikke ville utføre Utøya aksjonen. Da ville vi antagelig hatt et helt annet etterspill av 22. juli enn i dag, og mange fler av hans meningsfeller ville åpent støtte opp om aksjonen.
Det er også interessant å se hvordan han ressonerer omkring det at han ønsker å radikalisere de moderate kulturkonservative ved at han forventet at de i etterkant av 22. juli skulle utsettes for en heksejakt og utstøtes fra den offentlige debatt. Han har jo i så fall lykkes delvis med det første steget. Det blir interessant å følge dette videre.
Ja, eg er samd. Eg tykkjer også det blir spennande å fylgje dette vidare. Ein kan ikkje berre avvise det han seier, liksom, han var verkeleg overraskande flink til å argumentere og tale for seg i retten. Og mange av argumenta han tek i bruk, finn vi jo flust av på Verdidebatt, VGNett etc. Så det er tricky materie, dette.
Håpar elles det står bra til med deg :)
ABB er som en Judas i et tomt evangelium uten Jesus. Saken han ofret på alteret, er en løgn. Alteret finnes heller ikke.
I min levetid har synden som "nihilo" aldri blitt synliggjort på lignende vis. Det er uendelig trist - i ordets rette forstand. Det er intet, intet gode som følger av saken.
Evangelienes Judas hang seg da han "kom til seg selv", Jesus stod opp igjen og forvandlet både offeret og syndebukken, fordi han var det rene offeret.
Men i dette "ondskapens evangelium", er budskapet tomt.
Kyrie!
Andreas
Hm eller uhm ... som Hallvard vill ha skrive.
KVA for argument er logiske, haldbare og relevante hos Breivik? Sjølv om nokre av momenta hans er riktige, betyr ikkje det at heilskapen er rett. Her er det etter mitt syn ikkje slik at argumenta er gyldige, men verkemidla ugyldige. Han reknar med at det finst ei kollektiv vilje om å islamifisere Noreg. Det baserer han på verknaden av ein bestemt politikk. Men dette er jo ikkje same storleik og her gjer "den konsistente ABB" ein klassisk feilslutning. Det liknar på dei som fornektar at mennesket har vore på månen eller hevdar at jorda er 6000 år. Det er tullball sett i system.
Mvh.
Oddvar
Vel, hm, eg kan godt utdjupe litt meir kva eg meiner, men det må vente til i kveld, tenker eg.
Forresten, til Andreas, det var ein fin kommentar. Kanskje du burde skrive ein kronikk for Skaperkraft om dette??
Hallvard, en slik kronikk kunne inneholde følgende momenter:
1) Analogien mellom Judas og ABB (dog er Judas mer forståelig enn ABB - om man kan bruke et slikt ord).
Begge ofrer uskyldige på alteret til fordel for en høyere sak. En lov må tre til side for en høyere lov, og begge synes å grunnlegge denne loven i offerterminologi.
2) En idéhistorisk innføring i flere av kirkefedrenes forståelse av ondskap som privasjon (Augustin og Gregor av Nyssa).
I lys av en slik teologisk-filosofisk analyse fortoner alle forklaringsforsøk og forståelsesrammer nærmest meningsløse. Medienes eksperteksegeser er (til en viss grad) nødvendige og legitime, men i bunn og grunn fører denne dialogen til sakens "fons et origo", nemlig til intet. Foruten sorg, sinne og et klagerop, er det få adekvate responser - i alle fall fra lekmenn og -kvinner, for ikke å si for de etterlatte.
3) Utblikk til den franske antropologen Girard og hans refleksjoner om syndebukkmekanismer og behovet av et offer. Eventuelt Rowan Williams' utlegning i "Resurrection".
Dermed aktualiserer man den guddommelige sorgen over synden og den påfølgende dommen i og med Jesu korsfestelse og oppstandelse. Er det ikke ironisk at rettssaken begynte like etter påske? Overskrift: "Rettssaken i lys av langfredagens mørke".
Til nå har jeg ikke jeg lest eller hørt om Judas-analogien i saken, har du?
Bare strøtanker...
Andreas
Ja, dette er spennande. Det er også ganske framandt for folk, trur eg. Så det er vanskeleg å vite om ein kan få det på trykk. Men eg tykkjer det er verdt eit forsøk. Dersom du kan skrive ein slik kronikk på relativt kort tid, så hadde det vore veldig spennande. Ein kunne fått i gang ein skikkeleg spennande "public debate" om teologiens bidrag til forståinga av vondskap.
Sjølv har eg fått Brian Davies' bok om vondskap, og eg har ein intensjon om å publisere noko frå denne når eg berre får pløyd gjennom ho.
Jeg har ikke tid til å skrive en slik kronikk nå... Men det som er interessant i og med 22/7, er at begrepet "ondskap" igjen er tilsynelatende god latin. ABB ble kalt "ondskapen inkarnert" like etter aksjonen. Det er et kontroversielt utsagn. En slik kronikk kunne aktualisert temaet på metanivå, et tema som er en høyspentledning, men som man ikke har språk for - foruten begrepet "ondskap".
I kjølvannet av den første rapporten ble begrepet naturalisert og psykologisert, men på grunn av den andre rapporten behøver man å innføre et annet perspektiv igjen. Slik gjerningsmannen fremstår i retten, er vel begge rapportene sakssvarende - på én og samme tid.
Teologiens konstruktive bidrag ville vært punkt 3) ovenfor. Uttrykket "ondskapens inkarnert" fratar ABB hans relasjonalitet og deltakelse i den sosiale kroppen, og vi som samfunn for øvrig fritas fra det sosiale samhandlingsfeltet. Som om han er blitt til i et vakuum. Her er det et behov for å innføre Girard og hans tanker om "scapegoating".
Men jeg har ikke tid... Har du?
PS! En kaffe hadde vært trivelig en eller annen gang. Å møtes foruten dette "rommet".
Skulle skrive "utenom", ikke "foruten"... Litt fort i svingene her.
Ja, dette med "scapegoating" er også Charles Taylor ein del innom. Men vondskapen er også ein del av oss.
Velvel, eg har ikkje kompetanse nok til å skrive om dette førebels.
Men ja, vi kan ta ein lunsj eller noko, i morgon, på MF? Eg kan når som helst fram til 17, for øvrig.
Beklager sent svar fra meg, håper det er ok. Hva med i slutten av kommende uke?
Andreas
Post a Comment