Sunday, December 10, 2017

Driv og les Gundry. Særs spennande stoff. Dersom det han seier, stemmer nokonlunde, er det rimeleg revolusjonerande. Men eg må halde "my judgment", klok av erfaring, så å seie.

4 comments:

leb3s said...

YEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE333EEAH!!!

Anne Margrethe Lund said...

Her kommer jeg med en spennede og kanskje revolusjonerende tanke: Hva med en balansert diett med litt av hvert, (og ikke MASSE av EN ting)... Jeg tror ikke det er greit for en stakkars skrott å bli utsatt for hyperdietter av ulikt slag. Hvis det skal være heling i kosten, kunne det være godt med en slags balanse også. Ellers fordriver en kanskje et symptom men provoserer fram et annet...
Jeg har ingen 'credentials', verken i kokekunst eller i alternativ medisin.
Men jeg kan jo spørre En som vet.

Oddvar said...

Er det meg du tenkte på Anne Margrethe? :)

Her er mitt råd, ferdig snakka:

https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad

Alt som går mot det einsidige og tankar om supermat og suspekte idear om heling av autoimmune sjukdomar m.m. stinkar av helsisme og fundamentalisme/ekstremisme. Nettet er fullt av det - dessverre.

Ha ein fin dag!

Anne Margrethe Lund said...

Sorry Oddvar, men det var ikke deg jeg tenkte på, altså. Det var Gud!

Og jeg har faktisk tenk mer på Gud i denne sammenhengen, på noe av det som sies om mat og helse i Skriften. Jesus sier: “Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn”.
Ha oppfordrer oss til å be om at Gud gir oss ”vårt daglige brød”.
Nå skal jeg ikke henge meg opp i om det er rugbrød eller hvete med eller uten kli, om det er gluten- eller fruktans-fritt, om det er helkorn eller blanda korn…
Poenget er at det er mer til et menneske enn maten og de kroppslige nødvendighetene.

Det er noen anvisninger til hva som er spiselig og ikke i Mosebøkene, og i skapelsen var vi vegetarer, men så endret det seg og kjøtt og fisk ble introdusert. Jeg har merket meg at offerkjøtt ble spist av prestene og andre, men ikke fettet. Det ble bent eller brukt på annet vis.
Historien m Daniel og hans venner som holdt seg i bedre form ved å ikke ete kjøtt er også en interessant historie. Igjen, jeg tror ikke poenget var matinntaket, men den trofastheten de viste mot sin Gud og sine tradisjoner.

Kosher kosthold er et studium i seg selv med alle sine finurlige regler og reglementer. Men selv der er det ikke så prekært hva man spiser, for variasjonen på kosten er stor, men heller at det gjøres i forhold til en bevisst gudstjeneste, til bønner og velsignelser over både valg av ingredienser, tilberedelse av maten, hvem som lager til det hele, osv. Det er mange mat-tradisjoner innenfor jødisk kosher-mat, og ikke alt er like sunt. Et fornuftig måtehold gjelder der som ellers. Og skal man gjøre det ordentlig, må en ha en rabbiner til å overse prosessene og til å lyse sin velsignelse over maten.

Jeg ser jo det at mange av de skribentene Hallvard har lest, legger opp til et Midtøstens kosher-kjøkken med noen forbehold. Med måtehold er det mye bra her.

Han finner vel ut av det uten å radbrekke helsa si fullstendig. Forskning er jo fint, men en behøver ikke selv være prøvekanin for å teste ut det som forfektes. Det finnes nok av andre empiriske metoder.

Jeg vil aldri påstå at det er uviktig hva vi putter i oss. Vi har ansvar overfor oss selv, for kroppen og for folk rundt oss. Jeg tviler ikke på at noen type mat kan ha en bedre innvirkning på et sykdomstilfelle enn andre, og å finne utav det, er i og for seg nyttig.

Likevel kommer jeg med Gud inn i hele bildet. Guds fred i sinnet og velsignelse over maten gir en indre ro og en heling som har mange gode bivirkninger. Vi takker Gud for maten vi får, og takknemlighet til Gud er en kilde til glede.